Symptomdag

Dagen i går begynte som alle andre dagene har vært den siste tiden, uten noe spesielt med plager. Rundt middagstid ble jeg kjempesulten, som vanlig, og la meg ned på senga. Jeg pleier alltid å bli sånn at når jeg er veldig sulten så orker jeg nesten ikke å bevege meg og er skikkelig kvalm. Dette skjedde altså også i går, uten at jeg tenkte på det som unormalt. GS hadde laget blomkålsuppe til middag, og jeg spiste i det tempoet jeg klarte med en kjempevarm suppe. Når jeg var ferdig å ete, merket jeg noe jeg har vært veldig godt kjent med tidligere i svangerskapet -en trang til å kaste opp. Jeg håpte det ville gi seg, men jeg ble stadig varmere og produserte spytt som en gal, så jeg skjønte jeg måtte inn til doen. Ja, jeg spøy, og jeg som trodde jeg var kommet over den biten? Det er jo mange uker siden sist. Jeg var da forsikret skyld hundevakt for Piglet. Stakkars.. hun likte nok ikke at hundevakten hennes lå spyende over doen. Cassie var like nysgjerrig som hun alltid har vært mens jeg spyr. Uansett.. heldigvis var det litt blomkålsuppe igjen i gryta, men ikke nok til at jeg ble mett.

Seinere på dagen kom jammen et annet symptom. Jeg tror det må ha vært min første pica. Kl 23 på kvelden ble jeg desperat etter noe sandwich-aktig. Ikke en pinglete brødskive, men en SVÆR, FLERLAGET sandwich med masse fyll. Denne ekstreme trangen startet av at GS lurte på om vi skulle finne på middagene for uka. Jo lenger tid som gikk, jo mer desperat ble jeg etter det. Jeg søkte som en gal på nettet etter oppskrifter. Uheldigvis var det noe med hver eneste oppskrift - enten så manglet vi ingrediensene, eller så var det noe jeg ikke kunne spise. Heldigvis kom jeg på at vi hadde en hamburger i frysen. GS var snill og laget en nydelig hamburger med ost og speilegg på. Den gikk ned på rekordtid. Egentlig ville jeg ha mer etter jeg var ferdig, men det var så seint, så jeg jeg følte ikke for å ete mer. Er glad det ikke skjedde midt på natta!